Duncanville High School

HOWDY Y'ALL!

N har jeg gtt p amerikansk high school i to uker. Det er veldig annerledes, alt er egentlig helt ulikt.

Frste skoledag startet det med et enormt kaos. Hele skolen skulle hente timeplanen sin, s det var lange ker for hente den. Folk over alt. Jeg ble prikket p skulderen av en kar so m lurte p om jeg var en finsk utvekslingsstudent, og han hjalp meg med finne klasserommene hele frste og andre dagen. Det var virkelig deilig, for jeg hadde hatt null sjans for finne klasserommene p egen hnd. Vi har 7 minutter mellom timene til komme oss til klasserommene, og den tiden trenger vi. I "Main Street" er det proppfullt av folk, det er traffic jam hele tiden, og skolen har faktisk laget trafikkregler for stoppe den. Det gr ca 4500 elever p skolen, da blir det mye folk. Derfor har de spredd folk rundt p hele skolen selvflgelig, f eks freshamn har en egen kantine og helt andre klasserom. Vi har delt lunsjen inn i 4 forskjellige tider, og kantinen er veldig stor. Den har 6-7 forskjellige steder kjpe mat, med forskjellig mat p alle stedene. De har alt fra pizza (med bare ost) til wraps og faktisk sunn salat, og skikkelig ekle burgere.

Selve klassene er det mest forskjellige her. I Norge har vi samme folkene i nesten hver time, og lreren har ikke sitt eget klasserom. Her har vi forskjellige folk i alle klassene, og ogs mer respekt for lreren. Du bruker bare etternavn p lreren og en tittel, f eks Mr. Spurlock, Ms. Scescny. Har du en kul lrer kan det hende han eller hun lar deg kalle han/hun for "Ms. S", "Mr. G", men aldri fornavn. I timene er det mye strengere, null prating og ihvertfall null teksting. Hvis en lrer tar deg med mobil kan det hende du frst blir spurt om ta den ned i sekken, men lreren kan gi den til kontoret med en gang. Da m foreldrene komme og hente den og betale 15$ for f den tilbake. Overraskende nok er det mange fler som sover og tar seg et nap i timen. Det var en som gjorde det i engelsk-timen min, han gjorde det flerer ganger, s han fikk en straff om st hele timen.

Folkene p skolen er det jeg elsker! Til tross for at det er utrolig mange her, er det utrolig mange hyggelige og bra folk! De elsker norsk aksent, og som en av kanskje 5 blonde gutter p skolen skiller jeg meg ut p en positiv mte. De synes det er kult at jeg kommer fra Norg, et land de ikke akkurat vet mye om. De vet mye om de vet at det ligger i Skandinavia... Jeg har ftt utrolig mange dumme sprsml, "Is Norway in the Caribbean Islands?" "Do you speak Polish in Norway?" "Do you guys have music in Norway?" "Do you have dishwashers?" og selvflgelig klassikerne som "Do you speak English in Norway" og "Have you ever seen a black person?"
Amerikanerne er ikke redde for fremme i det hele tatt, og veldig mange vil snakke med meg, jeg har det utrolig bra p skolen p grunn av alle de bra folkene! I tillegg elsker jeg fortelle om lille Norge, og de synes det er gy hre p. Det er utrolig mange som sier "Hi Oscar" i gangene og overalt, men jeg har dessverre ikke sjans til huske s mange navn som jeg har hilst p, s jeg svarer med Hi! eller Hey! og et smil tilbake til de jeg husker navnet til, som jeg synes er flaut... Jeg ser ogs p det som en stor fordel for meg at jeg ikke er lik de andre p skolen, fordi jeg skiller meg positivt ut, spesielt hos jentene tydeligvis. De synes nok det er spennende med litt annerledes enn det de er vant til. Guttene tar meg ogs veldig godt i mot!

Folk i USA er veldig patriotiske, derfor startet vi hver eneste dag med Pledge of Allegiance, alle str med hnden p hjertet vendt mot det amerikanske flagget og sier "I pledge allegiance to the Flag of the United States of America, and to the Republic for which it stands, one Nation under God, indivisible, with liberty and justice for all." Vi har ogs et Texas-pledge for hedre staten. "Honor the Texas flaf. I pledge allegiance to thee, Texas, One State under God, one and indivisible". I tillegg vet jeg at vi har en anthem (nationalsang-ish) for skolen og et pledge liknende dette kaldt Alma Mater, men det har vi ikke tatt enda. De andre to kan jeg selvflgelig utenat, vanskelig unng lre det utenat nr jeg sier det hver eneste dag.

For ta det: her er fagene mine

Vi har delt inn timeplanen i A og B-dager, dvs at vi har delt inn fagene i to dager istedenfor 5 (mandag, tirsdag...) som vi har i Norge. Vi har delt inn i 8 blocks, og jeg har block 1 og 8 hver eneste dag. De andre fagene har jeg da annenhver dag. De fagene jeg har er:

Svmming: starter friskt kl 5:45 hver eneste dag med svmming. bli med i en sport er en veldig god mte skaffe seg venner p, og jeg liker veldig godt folkene p svmmelaget. Coachen er noe annet, men det overlever jeg. Hun er mann. Det er veldig hard trening, med svmming tre dager i uken med lping rundt hele skolen som warm-up (det tar ca 10 min), og de dagene det ikke er svmming er det styrketrening og annet barmarkstrening. vi holder p i litt over 2 timer, og dette er da block 1 som betyr at jeg har dette istedenfor andre skolefag.

Algebra 2 Pre-AP:S1. Om jeg hadde vrt i Norge hadde jeg valgt S1-matte, s derfor valgte jeg det som var nrmest her. Det er det vanskeligste faget jeg har, frst og fremst dette faget bygger p ting de har lrt tidligere, de har andre mter regne p, og alle de avanserte matteordene er p engelsk. Hvis det blir vanskelig kan jeg bytte til Algebra 2, som har litt frre ting gjennomg, og derfor gr fremover i et saktere tempo.

English 4 Honours:Den nest vanskeligste engelsken. Det er mye lesing av gamle bker (n leser vi Beowolf) og gloser og analyser. Mange smarte folk i den klassen, og jeg liker lreren godt, bortsett fra at hun er ganske streng da.

Accounting:Regnskapsfring. Vi gjr ikke annet enn fylle ut regnskapskjemaer hele timen, jeg synes ikke det er veldig gy eller spennende, s jeg skal bytte dette faget. I tillegg har lreren en veldig bred dialekt, irriterende hre p nr hun aldri er stille...

Photojournalism:Et fag hvor du lrer ta bra bilder med speilreflekskamera. Tenkte dette ville vre et fag jeg fr nytte av, i og med at jeg har et speilreflekskamera men ikke vet hvordan jeg kan bruke det p en god mte uten bruke ferdig-innstillingene. Flink lrer, tror dette blir en bra klasse! I tillegg har jeg denne klassen hver dag, s jeg fr en deilig avslutning p dagen!

Government:Lrer om hvordan politikk og regjerning og myndighetene i USA er. Selvflgelig bare USA, men det er bare bra, for da fr jeg jo vite godt hvordan det faktisk er i det landet jeg er i og skal bo 10 mneder i. Fikk inntrykk av lreren av at vi ble ferdig med de politiske partiene etter bare 1 time, og som aktiv i politikken hjemme i Norge ble jeg litt skuffet over at vi ikke skulle ha mer enn det. Bra lrer, og masse bra folk i den klassen! Lreren lar oss faktisk prate i den klassen, s jeg har blitt kjent med folk i den klassen.

Audio-Video-Production:Lrer om hvordan lage TV og media. Veldig gy, den morsomste av de alle! Klasserommet har sitt eget TV-studio og alt som trengs for lage TV. Skolens TV blir laget her av de som har AVP 2. Lreren snakker til oss som vi var babyer eller gr i 1. klasse. Vi bruker ogs et uhm-horn nr vi snakker og har presentasjoner for forhindre "uuhhm..." hele tiden. I tillegg er dette en sosial klasse siden media er kommunikasjon, s at man prater med hverandre i denne klassen gjr den enda bedre!

Kort oppsummert trives jeg veldig godt p skolen, selv om det har blitt mye lekser ogs... Leksemengden er myemyemye mer enn i Norge, hper at jeg blir vant til det snart.

PS1: jeg bruker veldig lang tid p hvert eneste innlegg jeg skriver, derfor blir det til at jeg ikke skriver s mye. Idag har jeg brukt nesten 1 og en halv time p skrive dette, mens familien har vrt i kirken. men jeg skal prve skrive noe nr det skjer noe, kanskje ikke like lange som dette.

Hilsen fra Texas!

Duncanville - City of Champions

N har jeg vrt her i Duncanville i snart to uker. Jeg har blitt litt kjent med byen, og skal derfor skrive litt om den n. Byen har 40 000 innbyggere, men er alts en del av Dallas-Ft. Worth Metroplex, som er et enorm sammenhengende byomrde. Det bor 6.3 millioner innbyggere i dette sammenhengende store byomrdet og en liten bit av dette er da Duncanville, som jeg heller vil kalle en bydel enn en egen by. Men nok fakta!

Duncanville er et by med bare hus og to hovedgater. Den har masse fast food restauranter, butikker med det du trenger osv, jeg kan g i 5 min for handle det ndvendige. Jeg har enda ikke vrt p et ordentlig kjpesenter, men vet at det er mange kjpesentre i nrheten. Her i Texas generelt er det ikke plassnd i det hele tatt som det er i Norge, s derfor er alt veldig stort her. Istedenfor lage en parkeringshus, lager de en stor en p bakken. Hvis det er tett trafikk p motorveien lager den den et par filer bredere, det er nok plass uansett, og det utnytter de. Derfor er man helt avhengig av bil her, i tillegg til at det ikke er noe kollektivtransport her i det hele tatt. Det er store avstander til alt, men med gode veier og rask amerikansk kjrestil tar det alikevel kort tid, men man kommer f steder uten bil. Jeg har et lite sentrum-hovedgate-ish 5 min g unna hvor jeg finner noen butikker og restauranter og snt. jeg har ogs bare 10 min g til skolen, det er deilig slippe mtte bli kjrt eller ta buss selv om vi har blitt kjrt til skolen hver dag denne uken da.

Det er en veldig typisk amerikansk by med hus p rekke og rad, de aller fleste husene har bare en etasje ogs. Det er forresten ogs feil si at det er typisk amerikansk, fordi det er veldig etnisk mangfoldig her. Over hele srstatene, spesielt i Texas, er det mange mexinanere. Det merkes godt, f eks er mange skilt langs veien p bde engelsk og spansk. Ellers er det mye tex-mex mat her, mange taco-restauranter her. Jeg har ikke vrt p en enda, men hrt at det er mange bra her og Taco Bell er visstnokikkeen av de gode. Samme med KFC, det er heller ikke en av de gode i sin bransje. Og McDonalds er p bunnen her. Her er det Whataburger som gjelder - og den er virkelig god! Sannsynligvis den beste burgeren jeg har spist p snn restaurant.

Slenger med noen bilder ogs, for dere vil sikkert se hvordan det er her!


Lakeside Park, bare et hus mellom huset vrt og denne "innsjen"


Den ene gaten

Nabohus

St.Peter, eller bare Pete som vi kaller han.

Rommet mitt

Baksiden av huset


Buddy

Baksiden av huset dette ogs


Bakhagen

Lakeside Park


Klassiske amerikanske postkasser



Duncanville, City of Champions, Home of the Panthers

Frsteinntrykk Texas

Ja, jeg vet det har vrt stille her p bloggen. Beklager, jeg skal skjerpe meg!

Jeg har vrt i USA i 6 dager n, og i Texas siden fredag. Jeg fly fra New York etter mangetimer venting p flyplassen til Boston for mellomlande der (nei, det gir ikke mening, det er helt motsatt vei...)

Jeg fly sammen med Lene hele veien, det var veldig hyggelig ha noen vre med i alle timene. Hun bor i Corinth, som ligger p andre siden av Dallas, tre kvarter unna meg.

Jeg ble tatt i mot av vertsmor Kay, vertsfar Andy og den yngste vertsbroren Jacob. De sto med en plakat og tok meg godt i mot, fr vi plukket opp bagasjen og kjrte tii det som n er mitt hjem i Duncanville.

Den frste dagen ble jeg introdusert for to av guttas venner. Vi dro til et kaffehus hvor de hadde veldig god kaffe og pratet, fr vi dro hjem til huset vrt. Det var veldig hyggelig, og deilig bli kjent med noen allerede etter et par timer i Texas!

Dagen etter startet tft kan du si, med en skikkelig drpe morgen. Jeg fikk vite at tanten min hadde sovnet stille inn, s jeg fikk masse hjemlengsel da. Utover det har jeg ikke hatt s mye hjemlengsel, og de gangene jeg har hatt har jeg prvd tenke positivt og p noe annet, s gikk den over. Idag har jeg ikke hatt noe i det hele tatt faktisk, selv om jeg satt og viste Jacob, Michael og Matthew (han er hjemme av og til, studerer p andre siden av byen) masse bilder av Norge og av familien og venner. S det varierer nok med dagsformen, idag har jeg flt meg veldig bra!

Idag lp jeg min frste joggetur her, og selvflgelig lp jeg meg vill mens det var tungt reg. Kom tilbake ca en time etter jeg ville komme tilbake uten en eneste tff flekk p kroppen og en iPhone som ble nesten delagt av regnet.
De frste dagene her har jeg gjort veldig mye egentlig. Jeg har blitt introdusert for skikkelig amerikanske ting som Walmart og andre enorme matbutikker. En dag var vi ogs p tur til Turner Falls, Oklahoma. Der var det en elv vi kunne bade i, veldig fint sted. P veien fikk jeg sett mye - alt er som p film. Store butikker ligger langs hele den 5 felts i hver vei brede motorveien med de hye skiltene og enorme parkeringene. Det er ingen tvil - everything is bigger in the US. ALT er strre, spesielt om mat. Porsjonene, butikkene og boksene og posene du kjper det fra. Jeg s f eks et 3 kg glass med jalapeos, hjemme fr du i et glass med kanskje 10 stykker.

Nr det gjelder biler er det null tvil - du er ikke mann om du ikke har pickup-truck. Derfor har hvert hus minst en pickuptruck hver, og helst en stor SUV i tillegg.

De fleste her har heller ikke den brede Texas-aksenten jeg trodde alle hadde. Veldig f ungdom snakker dialekt, det er ikke moderne med bred dialekt hos dem. Men jeg har snakket med voksne med skikkelig bred dialekt - veldig gy og veldig vanskelig.

Hittill synes jeg at Texas er veldig annerledes bde New York og Norge, men som Explorius selv sier: "It's not right. It's not wrong. It's just different."


Jeg glemmer ikke hvor jeg er fra, Jeg tok selvflgelig med et norsk flagg<3

PEACE OUT FROM TEXAS

New York, New York

P tirsdag var det avreise til USA. Det startet med at jeg ble kjrt til Gardermoen av mamma og pappa. Der mtte jeg noen venner og etter ha sjekket inn og mtte jeg si hade til alle sammen for godt. Ikke lett. Det var faktisk veldig tft og si hade til mine aller nrmeste. Den eneste mten "fjerne" den flelsen der er ved ha le og bli glad igjen. Det gikk veldig greit da jeg mtte tre andre utvekslingsstudenter fra Explorius. P flyet til New York snakket jeg mye med andre utvekslingstudenter, mest Ingrid og Fredrik. (Rop ut om dere har blogg!)

Nr vi landet i Newark, New Jersey, mtte vi gjennom en passkontroll som tok laaang tid fr vi dro til hotellet som l rett ved flyplassen. Der var vi frste kvelden og ble kjent med de 90 andre utvekslingsstudentene fra Explorius mens vi bare var p hotellet.

P onsdag startet vi med en ekkel frokost p hotellet fr vi ble kjrt i buss til Manhattan. Vi gikk frst en liten tur i Central Park etter ha plukket opp guiden vr. I lpet av dagen kjrte vi ganske mye rundt i buss mens guiden fortalte oss om ting vi kjrte eller gikk forbi. Etter ha blitt kjrt rundt i Uptown og Midtown, kunne vi vre p egen hnd resten av dagen, i 5 timer. Vi mtte bare vre i grupper p minst 2 og vre tilbake til bussen 5 timer etterp. Da kunne man gjre hva man ville, f eks g opp i Top of the Rock, utsikt over hele byen fra Rockefeller Center, Times Square, eller shoppe i 5th Avenue- det ble mest av det hos oss. S dro vi tilbake til hotellet hvor vi var resten av dagen og hadde det gy der.

Dag 2 var ganske lik, bare at vi da var andre steder naturligvis. Vi startet i Downtown rett ved World Trade Center som holder p bli bygd og gikk siden til Wall Street. Vi tok fergen til Staten Island fordi den kjrer forbi Statue of Liberty, s vi fikk bra utsikt til den. Vi dro ogs til Brooklyn for f god utsikt til Brooklyn Bridge, og tok gruppebilde med alle 90. Vi avsluttet dagen i Manhattan med vre fri i SoHo, og hadde en time mer fri enn dagen fr ogs. Da gikk vi rundt i SoHo, spiste et skikkelig godt mltid p Burger King og p slutten var vi s slitne at vi satt oss ned i en park.

Jeg synes Soft Landing Campen var veldig morsom, spesielt om man ikke har vrt i New York fr.

Slenger p noen bilder p slutten:

Manhattan skyline


Times Sqaure og meg da



Statue of Liberty


Anniken, Fredrik og meg foran Brooklyn bridge

Brooklyn Bridge


Alle 90 Explorius-studentene som var p Soft Landing Camp. Herlig gjeng!


P Staten Island Ferry


Manhattan, tatt fra Brooklyn

10 DAGER!

Idag er det bare 10 dager igjen. Jeg kan telle ned med hendene mine. 10 dager til jeg str p Gardermoen og sier hade til venner og familie som jeg ikke ser p et r. Det er selvflgelig veldig trist, men jeg tenker ikke s mye p det. Jeg tenker heller p at det er 10 dager jeg starter mitt amerikanske liv!

Et utveksingsr krever masse forberedelser. Det aller viktigste er visum, som tar mye tid. Man m fylle ut et laaaangt skjema p nettet hvor du skriver ALT om deg, alt du kommer p de kan sprre deg om. Og nr du har fullfrt dette skal du ha et intervju p ambassaden i Oslo, uansett hvor i Norge du bor. Alts selv om du bor i Kirkenes m du til Oslo for vre p ambassaden i to-tre timer, og ca 5 min av den tiden er tid du faktisk blir intervjuet. Resten er venting og k. Men det er uansett verdt et helt r i USA!

Jeg har ogs de siste dagene kjent at det nrmer seg avreise. Jeg har begynt innse at jeg skal bo i utlandet et helt r, men tror ikke at jeg kommer til innse det fr jeg har kommet frem til vertsfamilien.
De 10 dagene som gjenstr n kommer til bli fylt med mange praktiske ting som kjpe ting jeg trenger, fikse diverse ting, og selvflgelig si hade til alle sammen! Akkurat n gleder meg sinnsykt mye, jeg vil dra N

Frst skal jeg jo vre 3 dager med ca 40 andre utvekslingstudenter fra Explorius p Soft Landing Campi New York. Der skal vi "bli litt kjent med USA, bli vant til dollar og bli vandt til tidssonen." Alts, de tre dagene er bare sightseeing, shopping og hygge med andre utvekslingsstudenter. Jeg gleder meg masse, det blir bra! Men jeg gleder meg enda mer til komme frem til Dallas, mte vertsfamilien, g rundt og bli kjent med byen, bli kjent med masse nye folk, og som en liten bonus: f litt varme. Akkurat n er det 42 grader der! Verttsfamilien var misunnelig p meg fordi det varmeste jeg har i lpet av dagen er 22.

Jeg gleder meg s utrolig mye, jeg klarer ikke vente lenger!

VERTSFAMILIE!

P mandag forrige uke startet ret mitt i USA.

Mariann fra Explorius ringte meg p morgen og ville stille meg et sprsml. "Du har jo nsket deg statene California, Florida og Connecticut. Det er en familie utenfor disse statene som har meldt interesse for deg. Denne familien bor i Dallas i Texas". S fortalte hun meg mer om familien, og jeg svarte "JA!" med en gang. Dette virket veldig bra, og n hpet jeg bare p at det ville bli denne familien, siden jeg n hadde ftt vite staten og byen det kan hende jeg skal bo. Jeg ble s utrolig glad over hre det, jeg flte at endelig var det noen som ville ha meg! For meg er det faktisk veldig stort, for de sier ja til at en person de aldri har mtt. og det eneste de vet om jeg nr de sier ja er et 1-sides brev om meg selv, et like stort brev fra mine foreldre og noen bilder. Og utifra dette lille har de da valgt la meg bo hos dem i hele 10 mneder!

Selv om jeg da hadde ftt vite s lite, hadde jeg ftt vite s mye mer enn bare noen minutter fr!

Og da ble jeg LITT glad:



"JAAAAAAAAAAAAAAA!"

P torsdagen samme uke skjedde noe annet. Da jeg vknet opp hadde jeg ftt en friend request p face, og dette var fra en gutt fra Texas. Jeg godtok da selvflgelig med en gang, og jeg tenkte med en gang at det mtte vre en fra vertsfamilien. For vre sikker p dette mtte jeg jo sprre siden jeg ikke hadde ftt vite noe srlig fra Explorius, og han sa ja! Da ble jeg enda gladere, for da fikk jeg vite HVEM jeg skulle bo hos! Jeg har snakket litt med han til n, han virker kjempehyggelig! Det er forresten min fremtidige vertsbror som la meg til. Siden jeg hadde ftt vite at det var Dallas jeg skulle bo i, har jeg googlet masse om byen Dallas, og kunne masse. N fikk jeg ogs da vite hvor i Dallas jeg skal bo, og byen heter Duncanville, en forstad 20 minutter utenfor DALLAS sentrum i staten TEXAS.

Jeg fikk ogs denne familien endelig bekreftet av Mariann p tirsdag denne uken. Nr hun fortalte meg at det var den familien hun hadde snakket om tidligere ble jeg veldig glad, lettet og gira! Det var fordi jeg synes det virker som en super familie, i tillegg til at heller ikke har s mye imot komme til en storby:) Jeg fikk bilder av familien, bilder av huset, og vite litt informasjon om familien. jeg kan fortelle det viktigste:



Vanskelig ikke vre glad nr man har ftt vertsfamilie, selv om man er sidelengs! Det var ikke lett rotere bilder, selv ikke med kort hr!

Familien bestr av:

Vfar Andy, 47
Vmor Kay, 46
Vbror Michael, 17
Vbror Jacob, 15
Vbror Matthew, 21 (bor delvis hjemme)
2 hunder, puddel-ish. Jeg er ikke s god i hundenavn at det gjr noe

Huset er et hus som ligger i et skikkelig amerikansk nabolag, med en park og en liten innsj p andre siden av huset. Huset ser veldig koselig ut! jeg fr mitt eget rom og et halvt bad. Huset ligger bare 13 min g eller 1 min kjre (takk Google Maps) unna skolen jeg skal g p (kommer tilbake til dette)

Familien er kristne, de pleier g i kirken 2 ganger i uken, og nsker at jeg ogs er med begge gangene. De virker ikke strenge i det hele tatt, med lite restriksjoner p hva jeg kan gjre osv. Andre interesser er fotografi, gitar, camping, fiske, dataspill.

S litt info om byer/skoler:

Dallas:

- Ligger nord i Texas
- USAs niende strste by, 1.2 mill innbyggere. Det er dobbelt s stort som Oslo
- Med omrdene rundt, kalt Dallas - Fort Worth - Arlington, er det 6.4 mill innbyggere, USAs fjerde strste byomrde.
- Har topplag i alle sporter; baseball, basketball, american football, soccer osv. SuperBowl var her i 2011, i verdens strste innendrsarena som tar 80 000 mennesker.
- Verdens tredje strste flyplass ligger her
- John F Kennedy ble drept her
- Ligger faktisk like langt syd som f eks Bagdad i Irak og Tel Aviv, Israel.




Dallas by night!


Hvor Dallas ligger i USA

Duncanville:

- Ligger 25 min, 17 miles, i bil syd for Dallas sentrum
- 40 000 innbyggere
- Kallenavnet er "City of Champions"
- Ligger 7 timer bak Norge



Hvor Duncanville ligger.

Texas:

- Strste av de 48 fastlandsstatene (dobbelt s stort som Norge)
- Veldig Republikkansk (konservativ) stat
- 25.7 mill innbyggere
- Hovedstat Austin, store byer er Houston, Dallas, St. Antonio, Fort Worth, El Paso
- Siden det grenser til Mexico er det mange som snakker spansk, ca 27%.




Det frste jeg tenker p nr jeg tenker p Texas, ranch!

Ogs skolen jeg skal g p, Duncanville High School:

- Har ca 3900 elever
- P areal er den faktisk USAs 2. strste! 84 000 kvadratmeter (fire Wal-Marts)
- Home of the Panthers
- Har iflge Sports Illustrated i 2005, det 24. besteidrettstilbudet av 38 000 high schools i USA
- Vunnet State championship i alle sporter den tilbyr, sist i 2012 i girl's basketball som visstnok er skolens stolthet
- Det skal ogs vre strenge kleskoder p skolen, som bl eller hvit skjorte, bl, svart eller lysebrun bukse, belte med beltespenne mindre eller like stor som et bankkort, ingen sagging, bare langbukser osv.
- Telte meg fram p Google Maps til 3 store og 2 sm baseballbaner, 3 fotballbaner, 1 lpebane, 1 basketballbane, hele 12 tennisbaner.
- Et av USAs beste high school korps





Home of the Panthers!

Jeg er superfonyd med familen og stedet, og tror jeg kommer til f det fantastisk! Jeg gleder meg s utrolig mye, dette blir s bra!

Ogs vil jeg ogs si dere som evt ikke har ftt familie enda, ventetiden er helt klart verdt det uansett hvor lang den er, fordi gleden nr du fr familie er s stor!

Venting, venting og enda mer venting

N m jeg si at jeg begynner bli lei av all ventingen p familie. Det blir ikke noe srlig bedre av at alle som fr skriker det ut ved poste det p facebook i en gruppe som har med utveksling gjre. Jeg er ogs selvflgelig s dum mot meg selv at jeg googler alle byene til de som sier at de har ftt verstfamilie. Det virker som om jeg er den eneste av alle sammen som ikke har ftt familie enda men jeg kan jeldigvis trste meg med litt fakta: bare 15-20% av alle har ftt familie enda, som vi si at over 8 av 10 ikke har ftt enda. Jeg er vanligvis en ganske tolmodig person, men etter holdt s lenge, begynner jeg bli rastls "Hva om ingen velger meg? Vil jeg bare bli plassert hos noen som egentlig ikke vil ha meg?" Snt kan jeg tenke hvis jeg ikke er helt i humr.Jeg har heldigvis ikke prvd finne ut av svarene p det, tror slev at det er like greit ikke vite det, fordi det er liten sannsynlighet at det faktisk skjer.

Jeg vil ogs minne dere som har ftt familie p en ting: dere er utrolig heldige! Bare den flelsen at du vet hvor du skal, hvilken skole du skal bo hos, og viktigst av alt: hvem du skal bo hos m vre helt fantastisk, ihvertfall i forhold til ikke vite annet enn "Joa, jeg skal til USA. Vet ikke hvor enda, men USA er jo bare 30 ganger s stort som Norge, og bare over 305 millioner flere som bor der, s jeg vet nok jeg." Nr man har ftt familie er det ogs selvflgelig naturlig ta kontakt med de, enten de eller du gjr det, og da blir man jo kjent med de. Hvis man er godt kjent med de fr man kommer dit, vil jeg ogs tro at det er mye lettere tilpasse seg familien, og at det er mindre sjanse for krangler osv som i verste fall kan fre til at man blir ndt til bytte familie. Man kan ogs bli kjent med omrde, skolen, og kanskje skaffe seg venner utenfor familien mens man sitter her i Norge?

Jeg sier det igjen, dere som har ftt familie er utrolig heldige! Dere m huske p at det n er mangemange som ikke har ftt familie enda som misunner dere masse!

I ettertid har jeg ogs angret p at jeg valgte nske meg hvilke stater jeg kunne komme til. Grunnen til det er at de da leter i de statene i den rekkeflgen jeg satt opp, og de 3 statene jeg satt opp var selvflgelig de 3 mest populre statene: California, Florida og Connecticut. Det er da veldig mange andre som har nsket seg dit, og derfor stor konkurranse. Mens de leter i hele USA eller deler av USA som West, South, East osv leter de bare i en delstat om gangen. Om de s gir opp i en, gr de videre til neste p listen min og gjr akkurat samme der. Derfor har jeg jo skjnt n at det kunne ta mye lenger tid f familie om man nsket seg stat, noe jeg ikke tenkte p den gangen jeg var ung, dum og naiv.

Til slutt vil jeg bare si at denne ventingen snart dreper meg, I can't stand it anymore.

PEACE OUT!





Litt om starten av alt

Hei alle sammen!

Dette er faktisk mitt aller frste blogginnlegg noen gang!

Jeg skal som dere kanskje har skjnt allerede p utveksling i USA neste r, skoleret 2012/13. Jeg skal reise med Explorius, og underorganisasjonen min i USA heter ICES.

Jeg bestemte meg for dra p utveksling sommer/tidlig hst 2011. Jeg hadde egentlig ikke tenkt gjre det, fordi ejg heller tenkte at jeg ville studere etter videregende istedenfor. Men s tenkte jeg heller at jeg kunne dra p utveklsing, for det virker jo s utrolig gy! Og det er jo heller ingenting i veien for studere i utlandet i tillegg?!

N har jeg kommet langt i skeprossen, jeg er faktisk ferdig. Den har vrt lang og omfattende, med mye gjre. Det startet med et informasjonsmte og intervju, jeg var hos Aspect og Explorius, og valgte Explorius. S fikk jeg beskjed om at jeg var kunne bli med i programmet deres, og valgte da bli med i Explorius sitt program. Da mtte jeg ske og gjre litt papirarbeid fr jeg ganske kort tid etter fikk en underorganisasjon i USA tildelt. Jeg ble tildelt ICES, som jeg bare har bra ting om! Da sto det strste av alt p plass, sknaden som skulle bli sendt til USA. Jeg fikk en mned frist, og den tiden trengte jeg virkelig! I lpet av den mneden ble det ca 12 legebesk, inkludert helsesster p skolen, helsestasjoner og fastlege for sjekke meg for en liste med sykdommer, f vaksinekort, ta vaksiner, sjekke meg selv for turbekolose, og mye mer. P det skjema hadde jeg ikke hrt om halvparten av sykdommene engang, men det er derfor man har leger! Den dagen jeg leverte var virkelig deilig, spesielt den siste uken fr jeg skulle levere, stresset jeg masse med den, den ble aldri liksom ferdig, alltid noe mer som mtte gjres p den. Jeg skrev ogs brev til vertsfamilien i den. Noen endringer mtte gjres i ettertid, men heldigvis ingen store endringer. S, litt tid etterp fikk jeg beskjed om at den hadde blitt sendt til ICES i USA, og at de har begynt lete etter en familie. Jeg har forresten nsket meg statene California, Florida og Connecticut, men har blitt mer pen for hele USA etter jeg leverte sknaden, faktisk. At man kommer til en hyggelig familie man trives i er uansett det aller viktigste!

Jeg vil ogs n gi dere en liten bonus, et bilde fra da jeg var i USA forrige gang, p east coast i psken 08. Jeg satser p ha en del bilder her p bloggen, siden jeg er glad i ta bilder, og fikk speilreflekskamera til jul.

Snakkes!



Velkommen til min blogg!

Dette er den frste posten p min nye blogg ;)

Les mer i arkivet September 2012 August 2012 April 2012
Oscar i USA

Oscar i USA

17, Brum

Jeg er en gutt p 17 r fra Norge. Jeg skal p utveksling til USA neste r, til Duncanville i DALLAS, TEXAS. Organisasjonen min er Explorius, og underorganisasjonen min i USA heter ICES. Flg med for bli kjent med Texas-livet! objUSTX=new Object;objUSTX.wtsclock="wtsclock001.swf";objUSTX.color="000080";objUSTX.wtsid="US-TX";objUSTX.width=200;objUSTX.height=200;objUSTX.wmode="transparent";showClock(objUSTX);Dallas

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits